18.01.2005 - Spørsmål og svar vedrørende naturkatastrofen i Asia

Hva gjør norske myndigheter for å finne savnede nordmenn i katastrofeområdet?

Det er thailandske myndigheter som har det overordnede ansvaret for å lete etter omkomne. Norsk politi har det koordinerende ansvar for å samarbeide med thailandske myndigheter for å finne og identifisere savnede nordmenn i området, og Politiet deltar også i et internasjonalt id-team i området. Også andre norske myndigheter deltar, som for eksempel utenrikstjenesten, helsemyndigheter, sjømannskirken og frivillige nordmenn.

Hva kan man gjøre hvis man har informasjon om hvor savnede nordmenn oppholdt seg da katastrofen inntraff?

Pårørende som har ytterligere opplysninger – spesielt om hvor savnede oppholdt seg da katastrofen inntraff, kan henvende seg til telefon 23 20 87 00 ved Nye Kripos. Telefonen er betjent hele døgnet. Nye Kripos koordinerer opplysningene som kommer inn til politiet, og står i løpende kontakt med norsk politi som befinner seg i Thailand. (Det er også mulig å formidle slik informasjon via følgende e-post adresse:

Hvordan foregår identifiseringsarbeidet av døde i Asia?

Identifikasjonen av de omkomne vil skje av norsk politi i katastrofeområdet, i samarbeid med andre lands ID-team. Thailandske myndigheter har bestemt at alle omkomne skal identifiseres ved bruk av enten tannstatus, fingeravtrykk eller DNA. Ingen avdød vil bli frigitt før identitet er fastslått og derved godkjent av thailandske myndigheter. Så snart slik godkjent identifisering foreligger, vil de omkomne bli transportert hjem til Norge.

Hvordan kan man vite hvem som er bekreftet døde?

Pårørende som får sine omkomne identifisert vil bli underrettet så snart identifikasjon foreligger. Slik orientering vil bli foretatt av eller i samarbeid med politidistriktene gjennom distriktets pårørende-kontakt.

Hvordan – og når – blir de døde transportert hjem til Norge?

For alle omkomne som blir transportert til Norge vil Oslo Lufthavn, Gardermoen være ankomstflyplass. Pårørende vil bli varslet om ankomsttidspunktet av politiet. Romerike politidistrikt har ansvaret for å organisere mottak av de omkomne. Mottagelsen vil ha et sivilt preg. For de nærmeste pårørende som ønsker å være tilstede vil det bli lagt opp til en enkel seremoni ved ankomsten. Pressen vil som hovedregel ikke bli gitt adgang til seremonien.

Hvor mange nordmenn befant det seg i de katastroferammede områdene?

Det var trolig nordmenn i alle landene rundt Det indiske hav som ble rammet av jordskjelvet og flodbølgen, men det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som befant seg i hvert enkelt land. Det er på det rene at flere tusen nordmenn oppholdt seg i Thailand, men man kjenner ikke til nøyaktig hvor mange som befant seg i katastrofeområdet.

Hvilket råd gir man når det gjelder spørsmål om feriereiser til Sri Lanka og Thailand i nærmeste fremtid?

UD advarer ikke lenger mot å reise til disse landene, men det presiseres at infrastrukturen i deler av de flomrammede områdene fortsatt er ødelagt eller skadet. Det presiseres også at grunnet den urolige situasjon i de sørlige deler av Thailand råder Utenriksdepartementet norske borgere til å vise stor aktsomhet ved reiser i provinsene Pattani, Yala og Narathiwat. Norske borgere som oppholder seg i eller planlegger å dra til disse provinsene oppfordres til å ta kontakt med ambassaden i Bangkok for registrering og oppdatert informasjon.

UDs reiseråd finnes her:
http://www.dep.no/ud/norsk/publ/veiledninger/032081-120002/

 I de land der UD ikke har gått ut med offisielle reiseråd, men en allikevel føler usikkerhet, kan noen generelle forholdsregler ( http://www.dep.no/ud/norsk/tema/landinfo/032171-230004/dok-bn.html ) være nyttige.

For øvrig kan publikasjonen "Bistand til nordmenn ved reiser i utlandet" være nyttig: http://www.dep.no/ud/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/032091-990247/dok-bn.html

Hva gjør Norge for å hjelpe de katastroferammede områdene?

Flodbølgen har etterlatt enorme menneskelige lidelser, lagt infrastruktur i ruiner og ødelagt livsgrunnlag. Norge legger stor vekt på å yte omfattende humanitær bistand i første fase, og så raskt som mulig støtte gjenoppbyggingen og utvikling av livsgrunnlaget i de rammede områdene. Det er viktig for Norge å bidra til at både de umiddelbare og de langsiktige behovene dekkes på en tilfredsstillende måte. Regjeringen har så langt bidratt med 100 millioner kroner i nødhjelp og har fremmet en Stortingsproposisjon om å bevilge ytterligere 1 milliard kroner.

Både i nødhjelpsarbeidet og i det mer langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet legger Norge vekt på en koordinert og effektiv innsats. Derfor støtter vi FNs koordinerende rolle internasjonalt. Også norske frivillige organisasjoner som skal bidra i området må samordne seg på en best mulig måte. I fordelingen av pengene legges det vekt på å støtte organisasjoner som er gode i felt, å bidra til innsats for særskilt sårbare grupper som kvinner og barn, og å bidra på områder som erfaringsmessig er dårlig prioritert av andre givere. Norsk bistand til de rammede områdene har et langsiktig perspektiv. Hovedtyngden for den norske innsatsen vil ligge på Sri Lanka og Indonesia, som er samarbeidsland for norsk bistand og hvor vi som et resultat av tidligere engasjement har særlige forutsetninger for å bidra. I tillegg til den økonomiske bistand som er bevilget, styrkes UDs stasjoner i Colombo og Jakarta personellmessig for å kunne bidra til den umiddelbare innsatsen i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet.

På FNs giverkonferanse i Genève 12. januar i år, stilte Norge bidrag til FNs forskjellige hjelpeprogrammer med 416 millioner kroner. Ytterligere tildelinger til gjenoppbyggingsinnsatsen, hvor flere kanaler er aktuelle, vil bli løpende vurdert.

Hvordan foregår begravelser for de som ikke får sine døde hjem?

Man avtaler med prest eller seremonileder fra det samfunn man tilhører, som med utgangspunkt i et til vanlig brukt begravelsesriutale utformer en liturgi (agende).
Dette har preg av en minnestund over vedkommende, noe som vel vil være aktuelt for de som ikke blir funnet.

Når formodningsdom foreligger, kan det opprettes en (tom) grav med gravminne, dersom en ønsker en grav å gå til. Dette avtales med kirkevergen (jfr. forskrift til gravferdsloven § 21).

Hvilke økonomiske ordninger gjelder for de som er berørt av katastrofen?

Personer som har spørsmål om aktuelle trygdeordninger i forbindelse med naturkatastrofen, kan henvende seg til trygdeetaten på telefon 815 81 018 mellom kl 9 og 15. Her får man oversikt over aktuelle ytelser fra folketrygden.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Enkeltpersoner kan best bidra ved å gi penger til en av organisasjonene som samler inn økonomisk støtte for ofrene for katastrofen. En samlet oversikt over disse finnes på web-siden

Er det fare for at de som har ankommet fra berørte områder har med seg smittsomme sykdommer?

Det er ikke grunn til generell smittefrykt blant publikum. Vanlig sosial omgang med personer som har vært i katastrofeområdet medfører ingen risiko.

Hvilken minnemarkering er planlagt i Asia?

Det tas sikte på å ha minnemarkering i Asia for de omkomne etter flodbølgekatastrofen. Det arbeides for tiden med detaljene, som vil bli gjort kjent senere.

Er det organisert noen pårørendegrupper for de som mistet noen under flodbølgen i Asia?

Erfaringer fra andre større katastrofer viser at det er positivt for pårørende å delta i pårørendegrupper. På bakgrunn av samtaler med blant andre statsråd Ansgar Gabrielsen, vil Norges Røde Kors nå bistå de pårørende og etterlatte etter katastrofen med å legge til rette for at en nasjonal støttegruppe etableres. (For mer informasjon om dette, se Røde Kors’ web-sider:

Hvilken lokal oppfølging gis de som har kommet hjem fra Asia?

Samtlige fastleger er bedt om å kontakte alle som er kommet hjem fra de berørte områdene. Dette gjøres for å sikre at de som ennå ikke har hatt kontakt med helsetjenesten, får et tilbud om time. Forskning viser at 30-40 prosent av de som opplever en katastrofe, har helseplager ett år etter. Erfaring viser dessuten at tidlig kontakt og god oppfølging kan redusere plagene.

Hvilke utgifter dekkes av folketrygden?

Dersom du mottar helsetjenester i Norge i forbindelse med naturkatastrofen, dekkes utgiftene av folketrygden på samme måte som ellers. Som hovedregel må du betale vanlige egenandeler for helsetjenestene. En første konsultasjon hos fastlegen vil imidlertid dekkes fullt ut av folketrygden. Dette gjelder for overlevende etter katastrofen og pårørende til omkomne og savnede.

Ved krisepsykologisk behandling dekkes egenandelen over folketrygden for inntil tre utredende samtaler med psykolog, etter gjeldende regelverk.

Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg har andre spørsmål?

Personer som har spørsmål om aktuelle trygdeordninger i forbindelse med naturkatastrofen, kan henvende seg til trygdeetaten på telefon 815 81 018 mellom kl 9 og 15.

Det nasjonale krisenummeret for psykososial bistand fra fagfolk er 800 36 303.

Politiets landsdekkende telefonnummer er 02800.