1. Omkomne/savnede.
2. Økonomi.
3. Generelt.
4. Svar fra thailandske myndigheter vedr. søk etter savnede
Omkomne/Savnede
Hva gjør norske myndigheter for å finne savnede nordmenn i katastrofeområdet?
Det er thailandske myndigheter som har det overordnede ansvaret for å lete etter omkomne. Norsk politi har det koordinerende ansvar for å samarbeide med thailandske myndigheter for å finne og identifisere savnede nordmenn i området, og Politiet Hva kan deltar også i et internasjonalt id-team i området. Også andre norske myndigheter deltar, som for eksempel utenrikstjenesten, helsemyndigheter, sjømannskirken og frivillige nordmenn.man gjøre hvis man har informasjon om hvor savnede nordmenn oppholdt seg da katastrofen inntraff?
Pårørende som har ytterligere opplysninger – spesielt om hvor savnede oppholdt seg da katastrofen inntraff, kan henvende seg til ved Nye Kripos. Telefonen er betjent hele døgnet. Nye Kripos koordinerer opplysningene som kommer inn til politiet, og står i løpende kontakt med norsk politi som befinner seg i Thailand. (Det er også mulig å formidle slik informasjon via følgende e-post adresse:
Hvordan foregår identifiseringsarbeidet av døde i Asia?
Identifikasjonen av de omkomne vil skje av norsk politi i katastrofeområdet, i samarbeid med andre lands ID-team. Thailandske myndigheter har bestemt at alle omkomne skal identifiseres ved bruk av enten tannstatus, fingeravtrykk eller DNA. Ingen avdød vil bli frigitt før identitet er fastslått og derved godkjent av thailandske myndigheter. Så snart slik godkjent identifisering foreligger, vil de omkomne bli transportert hjem til Norge.
Hvordan kan man vite hvem som er bekreftet døde?
Pårørende som får sine omkomne identifisert vil bli underrettet så snart identifikasjon foreligger. Slik orientering vil bli foretatt av eller i samarbeid med politidistriktene gjennom distriktets pårørende-kontakt.
Hvordan – og når – blir de døde transportert hjem til Norge?
For alle omkomne som blir transportert til Norge vil Oslo Lufthavn, Gardermoen være ankomstflyplass. Pårørende vil bli varslet om ankomsttidspunktet av politiet. Romerike politidistrikt har ansvaret for å organisere mottak av de omkomne. Mottagelsen vil ha et sivilt preg. For de nærmeste pårørende som ønsker å være tilstede vil det bli lagt opp til en enkel seremoni ved ankomsten. Pressen vil som hovedregel ikke bli gitt adgang til seremonien.
Hvordan foregår begravelser for de som ikke får sine døde hjem?
Man avtaler med prest eller seremonileder fra det samfunn man tilhører, som med utgangspunkt i et til vanlig brukt begravelsesriutale utformer en liturgi (agende). Dette har preg av en minnestund over vedkommende, noe som vel vil være aktuelt for de som ikke blir funnet.
Når formodningsdom foreligger, kan det opprettes en (tom) grav med gravminne, dersom en ønsker en grav å gå til. Dette avtales med kirkevergen (jfr. forskrift til gravferdsloven § 21).
ØkonomiHvilke økonomiske ordninger gjelder for de som er berørt av katastrofen?
Personer som har spørsmål om aktuelle trygdeordninger i forbindelse med naturkatastrofen, kan henvende seg til trygdeetaten på telefon 815 81 018 mellom kl 9 og 15. Her får man oversikt over aktuelle ytelser fra folketrygden.
Hvilke utgifter dekkes av folketrygden?
Dersom du mottar helsetjenester i Norge i forbindelse med naturkatastrofen, dekkes utgiftene av folketrygden på samme måte som ellers. Som hovedregel må du betale vanlige egenandeler for helsetjenestene. En første konsultasjon hos fastlegen vil imidlertid dekkes fullt ut av folketrygden. Dette gjelder for overlevende etter katastrofen og pårørende til omkomne og savnede.
Ved krisepsykologisk behandling dekkes egenandelen over folketrygden for inntil tre utredende samtaler med psykolog, etter gjeldende regelverk.
Vil staten dekke utgifter for de som på eget initiativ reiste til katastrofeområdet?
Pårørende som på eget initiativ reiste til katastrofeområdet, vil ikke få dekket transportutgifter av staten. En eventuell dekning av disse utgiftene må tas opp direkte med forsikrings- og/eller reiseselskapene.
Hvem vil dekke tap av eiendeler, bagasje osv.?
Tap av eiendeler, eller utgifter til gjenanskaffelse av eiendeler, vil ikke bli dekket av staten. En eventuell dekning av disse utgiftene må tas opp direkte med forsikrings- og/eller reiseselskapene.
Vil staten dekke reiseutgifter i forbindelse med mottak av uskadde og skadde i Norge?
Pårørendes transportutgifter til reise innenlands i Norge i forbindelse med mottak av uskadde og skadde dekkes ikke av staten.
Vil man få dekket reiseutgifter i forbindelse med mottak av omkomne?
De nærmeste pårørendes reisekostnader i Norge i forbindelse med mottak av omkomne dekkes av staten. Krav på dekning av reisekostnader innleveres til nærmeste politimyndighet.
Hvem har ansvar for transport av omkomne til hjemstedet?
Dette er Politiets ansvar. Transport og mottak vil skje i samråd med de pårørende.
Generelt Hvor mange nordmenn befant det seg i de katastroferammede områdene?
Det var trolig nordmenn i alle landene rundt Det indiske hav som ble rammet av jordskjelvet og flodbølgen, men det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som befant seg i hvert enkelt land. Det er på det rene at flere tusen nordmenn oppholdt seg i Thailand, men man kjenner ikke til nøyaktig hvor mange som befant seg i katastrofeområdet.
Hvilket råd gir man når det gjelder spørsmål om feriereiser til Sri Lanka og Thailand i nærmeste fremtid?
UD advarer ikke lenger mot å reise til disse landene, men det presiseres at infrastrukturen i deler av de flomrammede områdene fortsatt er ødelagt eller skadet. Det presiseres også at grunnet den urolige situasjon i de sørlige deler av Thailand råder Utenriksdepartementet norske borgere til å vise stor aktsomhet ved reiser i provinsene Pattani, Yala og Narathiwat. Norske borgere som oppholder seg i eller planlegger å dra til disse provinsene oppfordres til å ta kontakt med ambassaden i Bangkok for registrering og oppdatert informasjon.
UDs reiseråd finnes her: http://www.dep.no/ud/norsk/publ/veiledninger/032081-120002/
Hva gjør Norge for å hjelpe de katastroferammede områdene?
Flodbølgen har etterlatt enorme menneskelige lidelser, lagt infrastruktur i ruiner og ødelagt livsgrunnlag. Norge legger stor vekt på å yte omfattende humanitær bistand i første fase, og så raskt som mulig støtte gjenoppbyggingen og utvikling av livsgrunnlaget i de rammede områdene. Det er viktig for Norge å bidra til at både de umiddelbare og de langsiktige behovene dekkes på en tilfredsstillende måte. Regjeringen har så langt bidratt med 100 millioner kroner i nødhjelp og har fremmet en Stortingsproposisjon om å bevilge ytterligere 1 milliard kroner.
Både i nødhjelpsarbeidet og i det mer langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet legger Norge vekt på en koordinert og effektiv innsats. Derfor støtter vi FNs koordinerende rolle internasjonalt. Også norske frivillige organisasjoner som skal bidra i området må samordne seg på en best mulig måte. I fordelingen av pengene legges det vekt på å støtte organisasjoner som er gode i felt, å bidra til innsats for særskilt sårbare grupper som kvinner og barn, og å bidra på områder som erfaringsmessig er dårlig prioritert av andre givere. Norsk bistand til de rammede områdene har et langsiktig perspektiv. Hovedtyngden for den norske innsatsen vil ligge på Sri Lanka og Indonesia, som er samarbeidsland for norsk bistand og hvor vi som et resultat av tidligere engasjement har særlige forutsetninger for å bidra. I tillegg til den økonomiske bistand som er bevilget, styrkes UDs stasjoner i Colombo og Jakarta personellmessig for å kunne bidra til den umiddelbare innsatsen i nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet.
På FNs giverkonferanse i Genève 12. januar i år, stilte Norge bidrag til FNs forskjellige hjelpeprogrammer med 416 millioner kroner. Ytterligere tildelinger til gjenoppbyggingsinnsatsen, hvor flere kanaler er aktuelle, vil bli løpende vurdert.
Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?
Enkeltpersoner kan best bidra ved å gi penger til en av organisasjonene som samler inn økonomisk støtte for ofrene for katastrofen. En samlet oversikt over disse finnes på web-siden.
Er det fare for at de som har ankommet fra berørte områder har med seg smittsomme sykdommer?
Det er ikke grunn til generell smittefrykt blant publikum. Vanlig sosial omgang med personer som har vært i katastrofeområdet medfører ingen risiko.
Hvilken minnemarkering er planlagt i Asia?
Det tas sikte på å ha minnemarkeringer i Asia for de omkomne etter flodbølgekatastrofen. Det arbeides for tiden med detaljene, som vil bli gjort kjent senere.
Finnes det noen fast sjømannskirke i Phuket?Sjømannskirken åpnet i midten av januar et møtested i Phuket for pårørende til norske ofre etter flodbølgekatastrofen. Sjømannskirken har leid tre rom på Garden Home Hotel i Kata. Hotellet ligger nær to mil utenfor Phuket by og tilbyr en stille atmosfære et stykke unna stranden. For mer informasjon, se Sjømannskirken.
Er det organisert noen pårørendegrupper for de som mistet noen under flodbølgen i Asia?
En støtteforening er nylig stiftet. Mandag 24. januar ble et interrimstyre med til sammen 15 medlemmer og varamedlemmer valgt av en forsamling på nærmere 80 pårørende. Christoph Wernersen fra Nøtterøy valgt som leder fram til det første årsmøtet arrangeres til sommeren. For mer informasjon, se støtteforeningens web-sider:
Hvilken lokal oppfølging gis de som har kommet hjem fra Asia?
Samtlige fastleger er bedt om å kontakte alle som er kommet hjem fra de berørte områdene. Dette gjøres for å sikre at de som ennå ikke har hatt kontakt med helsetjenesten, får et tilbud om time. Forskning viser at 30-40 prosent av de som opplever en katastrofe, har helseplager ett år etter. Erfaring viser dessuten at tidlig kontakt og god oppfølging kan redusere plagene.
Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg har andre spørsmål?
Personer som har spørsmål om aktuelle trygdeordninger i forbindelse med naturkatastrofen, kan henvende seg til trygdeetaten på telefon 815 81 018 mellom kl 9 og 15.
Thailandske myndigheters svar på spørsmål vedr. søk etter savnede
Hvordan dokumenterer thailandske myndigheter at alle områder er metodisk og systematisk gjennomsøkt?
Regjeringen har gitt Innenriksdepartementet i oppgave å ha oppsyn med og løse problemene fra og med den dagen katastrofen skjedde, ved å opprette et krisesenter i Phuket for å hjelpe ofrene, og fordele oppgavene ved å gi provinsguvernørene ansvar for arbeid i sine respektive provinser. De militære styrker ble tildelt helt sentrale oppgaver, med støtte fra sivile tjenestemenn, frivillige, og ulike stiftelser, for å hjelpe flomofrene i de seks sørlige provinsene langs Andaman-havet, og for å finne overlevende og omkomne etter flomkatastrofen. Over 30.000 sivilpersoner, militært personell, politi og frivillige ble mobilisert for å lete på land og til havs, med ulike soner fordelt mellom dem. For eksempel ble Pang Nga provins inndelt i fem mindre soner, hver sone med spesielt utnevnte personer som hovedansvarlig. Når de finner tilskadekomne eller omkomne, skal de registrere det i en database som fins på www.thaitsunami.com, og det arbeidet pågår fortsatt. Arbeidet med å evaluere situasjonen for å løse problemene pågår fortsatt hver eneste dag.
Hvordan sikrer man at alle områder faktisk blir dekket?
Letearbeidet i alle de berørte områdene er gjennomført både i områdene langs kysten, i mangroveskogene og under ruiner, så vel som til havs, og det letes fortsatt på steder hvor det kan være mistanke om at det fins døde, f. eks. i tjern, bassenger, eller hvor det er meldt at det kan fins lik. Dessuten brukes fortsatt helikoptre og patruljebåter fra marinen til leting av lik som kan flyte i sjøen eller være drevet inn til noen av øyene.
Hvordan gjør man bare overflatesøk, eller blir det foretatt søk også under bakken der hvor store masser har blitt flyttet?
Letearbeidet ble drevet både på overflaten og under sanddyner, under blader og kvistverk, busker, under sammenraste bygninger, i mangroveskoger, og skjedde også i forbindelse med fjerning av søppel og opprydding i de ødelagte områdene, ved hjelp av militære mannskaper og letepersonnel. Samtidig som det ble brukt tyngre maskiner til å fjerne materiell, ble det også funnet ytterligere lik i et visst antall.
Hvordan ivaretas behovet for søk i bygninger, og innebærer det riktighet at enkelte hotell- og resorteiere motsetter seg søk for å unngå forsinkelser og gjenoppbygging?
Letemannskapene har fullført letingen i bygninger, bolighus, feriesteder/hoteller på alle de berørte steder. Akkurat nå vil det fortsatt kunne søkes videre i forbindelse med fjerning av rester av ødelagte bygninger. Hvis det meldes om steder hvor man har mistanke om at det kan finnes lik, vil myndighetene sende en gruppe for å undersøke.
Hvem gjennomfører søk, er det private organisasjoner eller statlige?
Provinsguvernøren er ansvarlig for letearbeidet innenfor sitt distrikt, mens Forsvarsdepartementets senter for offentlig krisehjelp er den som i hovedsak står for det konkrete letearbeidet, sammen med sivile tjenestemenn, politiet, ulike stiftelser, frivillige, og redningsgrupper fra mange land, f. eks. Japan, Tyskland, Frankrike, Taiwan, Singapore og Hong Kong, og i arbeidet brukes det både redningsutstyr og spesialtrente hunder. For tiden fortsetter Forsvarsdepartementet sin bruk av letemannskaper og spesialtrente hunder for å lete videre.
Hvem koordinerer og leder selve arbeidet?
(Normalt skal det være et ministerium som holder hovedansvaret og koordinerer og dokumenterer.)Innenriksministeren i egenskap av leder for sivilforsvaret i kongeriket, er den som har det totale ansvar.
Brukes det systemer for dokumentasjon av søkområder?
(Programvare, ArcView eller tilsvarende GIS-systemer for datainnsamling, geografisk lokalisering og prosessering?)I arbeidet med å fastsette steder hvor det skulle letes, benyttet man opplysninger fra Thailands Turistforbund, Thailands Hotellforbund, og Thailands Turistdirektorat for å finne ut antallet turister som oppholdt seg på hvert sted i de berørte områdene. Det ble også benyttet fly for å fastsette graden av ødeleggelser og prioritere hjelpeinnsatsen, med spesiell prioritet til områder hvor det var feriesteder, hoteller eller lokalsamfunn med tett bebyggelse og store skader. Det omfattet Phi Phi Island, Khao Lak, Ban Nam Khem, Patong, Kamala, Suk Samran, Koh Lanta, hvor det både var thailandske fastboende såvel som utenlandske og thailandske turister som omkom i stort antall. Når lete- eller redningsmannskaper fant noe, ble informasjonen registrert på web-siden www.thaitsunami.com, og når omkomne ble funnet, ble de tatt hånd om og DNA-testet i hvert tilfelle, av thailandske leger i samarbeid med DVI-gruppen til Interpol.
Kartlegger man strøm- og vannforhold i de berørte områder for å kunne vurdere hvor undervannnssøk bør gjennomføres?
Marinen trålte og søkte i havet og fulgte havstrømmene, også under vann hvor det var sunkne fartøyer og steder hvor man hadde mistanke om at det kunne finnes lik.
Er det behov for ekstern kvalitetssikring av det søksarbeidet som nå pågår?
Evaluering av resultatene av arbeidet og de daglige operasjonene har skjedd hver eneste dag fra og med situasjonen oppsto. De optimale operasjonelle strategier er hele tiden blitt justert for å gjøre letingen så effektiv som mulig. I øyeblikket fortsetter letingen på steder hvor det kan være mistanke om å finne noe, f. eks. i områder med mangroveskog, og i bassenger og dammer, også ved hjelp av letefly og patruljebåter.
Hvilket statlig organ frigir områder for iverksettelse av gjenoppbygging, og hvilke kriterier legges til grunn for å tillate at bygningsaktiviteter blir igangsatt?
Gjenoppbyggingen av de ødelagte bygningene vil skje i henhold til de enkelte byers gjenoppbyggingsplaner i hver enkelt provins. Når det gjelder den private sektor, vil den avhenge av tilgjengelighet til dem som skal utføre arbeidet og kontrollen til de lokale administrasjonsenheter og provinsmyndigheter som står juridisk ansvarlig. Departementet for nasjonale ressurser og miljø er ansvarlig for nasjonalparkene. Provinsguvernørene og de lokale administrasjonsmyndigheter er ansvarlige for strandområdene, transportrutene og offentlige anlegg.
