Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen 26.12.2004
04.05.2006 - Utsmykningsfondet presenterte idag 4 mai, forslagene som går videre. Individuell bedømmelse av de fire forslagene og bilder av forslagene.Juryen har trukket ut 4 kunstnere, som går videre til en lukket konkurranse. Åpen internasjonal idékonkurranse Minnested over ofrene etter tsunamikatastrofen 26.12.2004
I etterkant av tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia 26.12.2004 har Den norske regjering gitt Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i oppdrag å realisere et minnested over ofrene. Utsmykkingsfondet har oppnevnt et utsmykkingsutvalg som arbeider med planlegging og gjennomføringen av et minnested på Bygdøys vestside i Oslo. Utsmykkingsutvalget er jury og består av: - Ellen Carlén Idebøen, representant for Støttegruppen etter Flodbølgekatastrofen - Robert Jeyananthan, representant for Støttegruppen etter Flodbølgekatastrofen - Bjarne Aasen, landskapsarkitekt - Margrethe Fløystad, representant for grunneier (Statsbygg) - Svein Christiansen, kunstnerisk konsulent og utsmykkingsutvalgets leder - Katrine Giæver, kunstnerisk konsulent - Beret Aksnes, kunstnerisk konsulent (Oppnevnt etter at konkurransen ble utlyst)
Innbydelsen
Gjennom en åpen idékonkurranse inviterte Utsmykkingsfondet interesserte billedkunstnere, kunsthåndverkere, arkitekter og landskapsarkitekter og eventuelt samarbeidende grupper til å sende inn idéer til hvordan minnestedet kunne utformes. Konkurransen ble bl.a. utlyst på internett og fikk en enorm respons. Ved fristens utløp den 18.april 2006 var det kommet inn 845 forslag. Interessen for konkurransen har vært enestående og juryen ønsker å takke alle deltagere, om har sendt inn bidrag, for alt arbeid og engasjement som er vist i forbindelse med konkurransen. Alle utkastene var anonymisert ved bedømmelse.
Premisser for konkurransen
Minnestedet skal være åpent og inkluderende for alle, uavhengig av nasjonalitet og religion, og har til hensikt å stimulere til sorgbearbeidelse og ettertanke for alle som opplever dramatiske hendelser i sitt liv. Minnestedet skal ha en kunstnerisk/arkitektonisk utforming. Det skal lokaliseres i tilknytning til sjøen langs Bygdøys vestside i Oslo, og kunne oppleves både fra land og sjø. Området har strandsone med variert topografi og helårig friluftsliv. Materialvalg og fysisk utforming er fritt, men det må tas hensyn til at minnestedet skal være utendørs og at det skal være tilgjengelig hele året. Minnestedet skal kunne tåle slitasje i samspill med de naturlige omgivelser. Oppdraget har en økonomisk ramme på NOK 2,5 mill., inklusive tilrettelegging i landskapet. Minnestedet skal ikke ha navneplate.
Individuell bedømmelse av de fire forslagene som går videre til lukket konkurranse:
En enstemmig jury har valgt å invitere fire av deltagerne i idékonkurransen til en lukket konkurranse om utforming av minnestedet. I tillegg ønsker juryen å invitere to deltagere på fritt grunnlag.
Frangipani foreslår et stillferdig minnested som åpner for den individuelle opplevelsen, men som også gir rom for andres tilstedeværelse og felles handling. Frangipani forholder seg både til sjø og land ved å foreslå en lysinstallasjon plassert i sjøen som korresponderer visuelt med et spesielt tilrettelagt sted langs strandkanten. To stier tenkes anlagt, den ene med utgangspunkt fra eksisterende atkomst, den andre fra et platå i høyden. Opplevelsen av lysformasjonen vil variere med ulike siktepunkt, og det er fra platået i høyden den ringformede grunnstrukturen vil komme til syne. De lysende volumene i vannoverflaten er konstruert slik at de påvirkes av bølgenivå, flo og fjære. Intensjonen er at den vedvarende bevegelsen vil fange oppmerksomheten og fungere meditativt. Forslagets tittel, ”Frangipani”, henspeiler på en asiatisk blomsterform. Blomsten ungerer godt som utgangspunkt for de abstraherte lysformasjonene i sjøen, men virker noe påtrengende i idéskissene, der store, lysende blomsterformer på land står i fare for å overskygge de mer subtile lysvirkningene i vannoverflaten.Som helhet framstår forslaget som fleksibelt i utforming og omfang, og kan derfor videreutvikles i flere retninger. I en videre bearbeidelse bør sikkerhetsmessige og tekniske løsninger vurderes nøye og ses i sammenheng med drift og vedlikehold.
Interferens av John Audun Hauge
Interferens foreslår en klassisk stedsdannelse basert på skulpturelle elementer i stein, og viser et minnested man kan vandre rundt i, sette seg ned i, betrakte og berøre. Stedet innbyr til individuell kontemplasjon, men også til markering og handling i fellesskap. Bølgeformen som spres ut ifra et punkt i konsentriske sirkler, er forslagets visuelle utgangspunkt. Grunnformen er et universelt symbol som åpner for assosiasjoner i mange retninger. Ved å dele opp bølgeformen, forskyve, snu, vri, la stå eller legge ned, oppstår nye formuttrykk og assosiasjoner. Variasjonsmulighetene er mange, og forslaget kan tilpasses et gitt sted ved å ta hensyn til stedets egenart og bygge på eksisterende kvaliteter. Løsninger kan derfor legge vekt på det horisontale, være trappet etter terrenget eller bygges i høyden. De skulpturelle formene tenkes utført i stein, larvikitt/Blue Pearl.
Betraktet som elementer i et modulsystem, vil variasjonsmulighetene i forslaget åpne for en videreutvikling som kan ta mange retninger. Juryen ser også muligheter ved å ta i bruk steinen/fjellet på stedet som materialvalg for skulpturformene, dersom kvaliteten tilsier slik bruk. Forslaget anses som gjennomførbart og uproblematisk i henhold til drift og vedlikehold.
Malstrøm av Jørn Jøntvedt
Forslagsstiller foreslår en stillferdig malstrøm i sjøen som samler og materialiserer lengsler og sorg over de som er tapt. Minnestedet gjør bruk av naturens egen arkitektur og estetikk. Ved å lage et ”hull i havet” skapes et fenomen som kan relateres til tsunamien, men virvelen kan også bli et meditativt fokus for alle som opplever dramatiske hendelser i sitt liv. Opplevelsen av malstrømmen vil variere med døgntid, årstid og klimatiske forhold. Virvelen kan være lyssatt om natten.
Juryen tror at opplevelsen av virvelen vil bli mindre dramatisk enn vist i illustrasjonen, men at den vil ha kraft nok til å tiltrekke seg oppmerksomhet og vil fungere som et punkt av vann og reflekser som i varierende grad skiller seg fra resten av vannoverflaten. En videre bearbeidelse av forslaget må vise realismen i dette. Konseptet er idémessig interessant med fokus i sjøen relatert til et bearbeidet sted på land. Konseptet er ikke stedsavhengig, men det er forslagsstillers ønske at det landfaste punkt skal anlegges slik at malstrømmen blir origo i en sirkelform. Juryen inviterer forslagsstiller til å videreutvikle forslaget, særlig med fokus på stedsdannelse og plassering i landskapet. Forslaget gjør rede for tilgjengelighet, sikkerhet, teknikk, drift og vedlikehold. Det antydes vedlikehold tilsvarende en fontene. En videreføring av forslaget må sannsynliggjøre dette.
Panta Rhei av Jikke van Loon og Thijs de Boer
Naturtro avstøpninger av tropiske trær er utgangspunkt for forslaget. Trærne bærer tydelige spor av ødeleggelser og naturkrefter. Plassert i området mellom land og vann vil de framstå som symbol på katastrofe samtidig som røttene vitner om styrke og utholdenhet. Trærne tenkes utført i bronse, og vil variere i størrelse avhengig av topografi. Utseendemessig vil de asiatiske tretypene kunne henlede oppmerksomheten på tsunamien. Samtidig er treet et velkjent, universelt symbol og vil kunne åpne opp og inkludere også de som oppsøker stedet av andre årsaker enn tsunamikatastrofen. Stien tenkes støpt i bronse, og skal følge terrenget. Juryen ønsker at denne delen av forslaget utdypes og at andre former for stidannelse vurderes, og ønsker også en videreutvikling særlig med hensyn til plassering/stedsdannelse, og hvor mulighetene for en mer tilbaketrukket og avskjermet plassering vurderes opp mot / i tillegg til nåværende forslag. Forslaget anses i store trekk som realistisk i forhold til gjennomføring, drift og vedlikehold.
Juryens vurdering av utkastene
Juryen har fått et stort og interessant materiale til bedømmelse. De innkomne utkast spenner fra det stillferdige, lavmælte, til det overdimensjonerte og mer påtrengende. Ulike forslagsstillere har tolket oppgaven svært forskjellig. Likevel har juryen funnet at de fleste utkast har latt seg plassere innenfor én eller flere kategorier. Metodisk har det å sortere etter kategori lettet juryens arbeid ved utstrakt bruk av sammenlikning. Én hovedgruppe kan karakteriseres med ord som skulptur, monument og bauta. Forslagene varierer i uttrykk og innhold, og viser eksempler på enkeltstående statuer, skulpturgrupper, større frittstående monumenter, bruksvennlige plassdannelser og ulike typer steinsettinger. Uttrykksmessig finnes en bredde som går fra naturtro gjengivelser til abstraherte og ekspressive former. Mange ønsker også å inkludere bruksaspektet i form av sitteplasser, levegger og lignende.
En annen hovedgruppe kan betegnes som arkitekturrelaterte, og med forslag som spenner fra enkel plassdannelse, levegger og åpne shelter, fra små lukkede rom og mindre bygninger til komplekse og overdimensjonerte byggverk. I denne gruppen finnes også en rekke forslag utformet som amfi/scener. Vi finner gode forslag som imøtekommer konkurransens intensjoner, men det er forbausende mange som antar en museal karakter med behov for egne ansatte for å betjene de som oppsøker stedet. Noen av disse forslag inngir en følelse av å være ”opplevelsessenter”, og ligger utenfor det økonomisk gjennomførbare. Andre forslag har klare formale kvaliteter, men vil være uaktuelle inngrep i naturlandskapet og dermed komme i konflikt med hevdvunnen rett og opparbeidet bruk av Bygdøy som frilufts- og rekreasjonsområde. I mange forslag har ikke juryen sett ”nedskalering” som en mulighet. Det finnes også mange forslag som foreslår plattinger, ramper, brygger og lignende, og som tenkes plassert i overgangen sjø/land. Igjen finner vi bredde og variasjon i uttrykk, utførelse, størrelse og intensjon. Enkelte plasseres høyt over vannkanten som et forstørret ”stupebrett”, noen utgår fra skulpturelle former som ender i brygge/molo, mens andre opererer med passasjer og tunneler i tilknytning til en platting. Noen foreslår å markere et avgrenset areal innenfor konstruksjonen, og tenker dette brukt som område for symbolske handlinger, uført individuelt eller kollektivt. Lyd, lys og forslag som gjør bruk av teknologi, er plassert i egen gruppe. Her var det flere kunstnerisk interessante forslag, blant annet innen lydområdet og ved bruk av speil og refleksjoner som på ulike måter forsterker eksisterende naturscenarier / andre naturfenomen. Flere av forslagene var imidlertid mer egnet som temporære installasjoner, hovedsakelig av hensyn til faren for hærverk, men også fordi drift og vedlikehold ville blitt svært omfattende.
Bølgen opptrer tematisk i mange forslag, bokstavelig som utgangspunkt for formuttrykk og i mer overført betydning som idémessig innfallsvinkel. Mange forslag gjør bruk av bølgeformen som et skulpturelement som gradvis går over til å bli en levegg, ofte med sitteplasser inkludert. Enkelte av disse legges parallelt med strandlinjen, andre legges i en logaritmisk spiral i vannkanten og nærmer seg derved nautilusskjellet i form – en form som for øvrig går igjen i mange forslag. Noen av forslagene virker visuelt truende med en stor, stående bølge som bryter mot land. Andre forslag klarer ikke å benytte bølgeformen verken som idé, form eller uttrykk, og framstår som lite interessante. Søylerekker plassert i formasjon ute i sjøen, på land eller som forløp i landskapet, utgjør en egen gruppe. Noen av disse er konstruert for å følge bevegelser i vann og luft, andre er laget som vindpiper/fløyter for å formidle lyd.
Noen få forslag er konsentrert rundt beplantning og landskapsbearbeidelse som tematisk innfallsvinkel. Andre foreslår drivhus og eksotiske hager. Flere forslag lar seg ikke kategorisere.
Ett forslag ønsker å benytte utsmykkingssummen til å bygge en skole i et av områdene som ble rammet av tsunamikatastrofen, og la barn fra dette området bidra til utformingen av minnestedet i Oslo. Andre foreslår å bygge scener i tilknytning til minnestedet med rom for aktiviteter, konserter og annet som kan gi inntekter til ofrene etter tsunamien. Denne formen for relasjonell estetikk har vært vanskelig å forene med juryens mandat og oppgave.
|
