Pårørende er også overlevende

pårørende er også overlevende

Posted by: hegesk (IP Logged)

Date: January 5, 2006 08:51AM

Har vært borte i desember og ser på nyhetene at det har vært en del diskusjon om hvordan de overlevende har det. Synes det er dumt at det blir et skille. Nå kommer jeg f eks ikke inn på den siden for overlevende. Jeg er også overlevende selv om jeg mistet barnet mitt. Det er først nå jeg begynner å bearbeide det jeg har opplevd ikke bare savnet etter gutten min. Var nettopp tilbake (og ja jeg betalte selv, har ikke fått noen tur fordi jeg faller mellom stolene når man ikke er i riktig land). Først nå kunne jeg se at det er utrolig at jeg i det hel tatt lever. (at jeg skulle ønske at jeg ikke overlevde er en annen sak)
Det å være i bølgene se alle likene kjempe for å overleve er jævlig for meg også. Har bare ikke hatt overskudd til den biten ennå.

Så kan vi ikke stå sammen i stedenfor å lage kunstige skiller?

Re: pårørende er også overlevende

Posted by: SusanneK (IP Logged)

Date: January 12, 2006 09:34AM

Det er jeg så utrolig enig i. Selv var jeg på PhiPhi, og var så heldig at min familie overlevde, men vi var sammen med folk som mistet familiemedlemmer og har holdt nær kontakt med dem siden. Vi føler at det er naturlig at vi holder sammen, vi var jo der og opplevde dette sammen. Og nå tror jeg at mange av de som mistet sine vil begynne å føle mange av de traumene vi som "bare" overlevde har slitt med i året som gikk. Vi trenger hverandre alle sammen.

Re: pårørende er også overlevende

Posted by: bråthe (IP Logged)

Date: February 1, 2006 05:13PM

Det å gruppere mennesker som har opplevd denne katastrofen ved å være overlevende eller pårørende synes jeg også er lite heldig.

Jeg tok en tlf. til foreningen ang. et spørsmål, de spurte om jeg var pårørende eller overlevende,jeg svarte det må nesten dere fortelle meg.....

Opplevde selv denne forferdelige katasrofen, mistet en jeg elsket , ble hardt skadd og mistet nesten min sønn. Med denne opplysningen var jeg pårørende..ganske forvirrende.....Jeg er jo begge deler.....

Vi som var i Thailand 26.12.2004 under denne forferdelige katastrofen deler mye av de samme opplevelsene og reaksjonene. Men alikevel er det viktig og huske på at vi har individuelle opplevelser og reaksjoner også....

Min opplevelse er at sorgen og savnet, har tatt størst plass i året som har gått, men de traumatiske egen opplevelser har flettet seg også inn gjennom hele året.. de har ikke latt seg vente på...
De er jo en del av hele situasjonen de også....

Min opplevelse av det som har hendt har satt meg fullstendig ut av det livet jeg elsket å leve,,,,,Så jeg prøver så godt jeg kan på min måte å ta plassen min tilbake,,,, Det er ikke lett for den plassen er så forandret at jeg ikke helt hvet hvordan ennå....... Tiden må hjelpe....

Et hjerte sukk fra meg.... vi er forskjellige det er ingen ting som er rett eller galt, det må føles riktig for oss selv
være