Skjønner ingen ting jeg

Posted by: hegesk (IP Logged)

Date: January 5, 2006 08:23AM

Orket til slutt å svare på undersøkelsen fra nasjonal kunnskapsenter i oktober. Utifra spørsmålene kunne jeg se at de visste akkurat hva jeg gikk igjennom.
Så hvorfor da gå ut i mediene og si at ikke nok svarte? De vet jo hvordan det er. Ja mange av oss ønsker ikke å leve lenger. (3 har vistnokk allerede gjort det slutt). Ja vi mister konatakt med venner og familie. Men hvor er nettverket som skulle være der for oss? Hvem hører ropene våre om hjelp? Hvis det er vanlig at den tøffeste tiden er 6-9 mnd etter at man har mistet noen og det da blir midt i fellesferien. hvorfor har man ikke et opplegg da?

Bortkastet energi å svare på de spørsmålene. De visste, men har ikke gjort noen ting. Og om de vet mer så gjør de fremdeles ingen ting.

Vi må nok alle klare oss så best vi kan. ALENE.

Re: skjønner ingen ting jeg.

Posted by: bråthe (IP Logged)

Date: February 1, 2006 04:17PM

Hallo "Hegesk"

Takk for opplysningen ang. nasjonal kunnskapssenter, har gått og ventet på resultat fra de. Takk for opplysningen at det ikke ble noe av. Et familie medlem og meg selv var med i denne u.s. ble inteviuet i en hel kveld, om ganske vanskelige og detaljerte spørsmaål, men alt for å kunne hjelpe andre... og så får man ikke beskjed en gang ?????

Det er så viktig å ta tak i vår problematikk, jeg kjemper daglig med en avmakts følelse som er utrolig sterk og hadde jeg ikke fått den hjelpen jeg får så hadde nok ikke jeg vært her i dag..

Stå på og krev å få hjelp, via komunen, jeg gjorde det og de måtte høre på meg. Vedkommende som hjelper meg ser på meg som en normal person, med normale reaksjoner et å ha opplevd å miste en jeg elsket, hardt skadet selv og fare for å miste min sønn . I tillegg alt vi så, hørte av lidelser...

Hjep trenger vi i lang tid, stå på og sørg for å få hjelp....Det hjelper en å komme videre...

Vi har ikke bare mistet en vi elsket, vi mistet også så og si alle i hans familie de snudde ryggen til oss. De snudde ryggen til sine barnebarn som overlevde, så hvordan skal man takle slik. de har ikke gjort noe annet galt enn å miste sin pappa og nesten mistet sitt eget liv????

Hva skjer her i livet, I dag skulle jeg på kirkegården hvor jeg er annen hver dag,, jo lykten som var festet til en sten, gravd dypt ned og inngravert hans navn,, den var stjålet,,,Vi trenger mye hjelp og jeg håper du får det....
Uff mye på hjertet i dag